Arne Holst

Kjære Arne! Det er tomt uten deg. Det har vært en tung tid, men nå hviler du. Vårt vennskap var veldig spesielt, du var mye mer enn bare en nær venn. Vi ble kjent i 1999 da vi hadde fått vår første Irsksetter. Du og Helena hadde fine Rossi og Akita. Det ble etter hvert mange fine turer sammen og vennskapet ble sterkere og sterkere. Vi fant fort ut at vi hadde mye felles interesser og vi dro også på mange turer sammen. Laksefjordvidda jaktet vi sammen på og du skjøt ryper for dine hunder og vår Jæger. Vi hadde også mange fine opplevelser sammen på hytta dokkers i Jarfjord. Scootertur til Luostejohkka ble du også med på hvor vi fisket på isen. Kjøretur østover til Berlevåg hadde vi også. Vi har hatt mange fine turopplevelser sammen. I 24 år har vi alltid følt oss velkommen i Meieriveien hvor vi delte mange gode samtaler både i høytider og ellers i hverdagen. Du var alltid interessert i hva vi gjorde og hvor vi hadde vært og hva vi ungdommen planla. Du lyttet, var omtenksom og ga alltid råd når man trengte det. Du var mer enn en nær venn og vi savner deg enormt. Vi lyser fred over ditt minne og minnes deg i kjærlighet Kjærligste hilsener fra Ann-Karin og Roy-Steve

Talen som jeg holdt på minne stunden. Min kjære onkel Arne, han var en som alltid hadde et lurt smil på lur. Skulle man prate med onkel, så måtte man ringe etter kl fire på ettermiddagen, for onkel var en natterangler. Noe som passet mæ perfekt! Til tross for at onkel var en sta mann, som viste ka han ville. Så var han en veldig omsorgsfull og støttende mann. Følte æ mæ fortvilt, så kunne æ snakke med onkel. Man trengte ikke alltid å få gode råd, men han hørte på og sa at han forstår! Onkel var en som gleda sæ på andres vegne! Onkel og Tante har vært, og er en av de første æ ringer til, når det er noe bra som skjer! For begge ble alltid så glad på min og andres vegne! Når vi var på besøk, så sto av og til tv på. Spesielt hvis det var noe viktig sport som han fulgte med på. Tante og æ vi skravler, og trodde at han ikke hørte etter, men så kommer det plutselig noen gullkorn i fra godstolen. Da æ var liten, så pleide æ å fortelle til mine venner at min onkel og Tante har dyrehage i stua! For de av dokker som har vært på besøk hos dem, så har kanskje dokker sett den så kalte dyrehagen! Der er blandt annet jerv, forskjellige fugler og hare. Men nu når æ er blitt voksen så er den dyresamlinga til onkel ikke så stor som en dyrehage! Men onkel viste den stolt frem, når æ hadde med mæ venner dit. Han pleide å spørre mine venner, om de visste ka de forskjellige dyrene var. Nu er det mine barn som snakker om de dyrene til onkel Arne, og som vil se dyrene hvergang vi er på besøk. Æ må nu si at æ har vært onkel sin lille Pia. Han har gitt mæ oppmerksomhet opp igjennom barneårene, onkel var utrolig glad i og snill med barn! Han pleide blant annet å leke «bjørnesaksa» der han fanger ungene, og latteren satt løst hos barna. Men det som har satt dype spor, som æ har satt så stor pris på. Er etter at min mamma gikk bort. Da var onkel og Tante så utrolig flink å ringe, invitere på besøk og forsikre sæ at æ hadde det bra. Onkel tok virkelig vare på mæ, når æ hadde det som verst. Onkel var et godt medmenneske. Det har vært en ære å få kalle sæ niesa til Arne og Helena Host. Æ kommer til å savne onkel veldig mye.

Du var min barndomsnabo. Vil alltid huske deg som en ordentlig mann. En grei kar. En vi ungene hadde respekt for. Hvil i fred kjære nabo.

Kjære Arne Takk for alt . Du vil bli savnet Hvil i fred

Takk for mange gode minner

Min kjære onkel, som alltid hadde et lurt smil på lur. Man kunne ringe midt på natta, for det var da onkel var våken. Han var en veldig omsorgsfull og støttende mann. Kommer virkelig til å savne alle besøkene og middagsbesøkene med deg rundt middagsbordet, nattepraten, den varme omsorgen din, og mye mer! Her er et bilde av onkel og mine to barn, en av mange fine besøksturer vi har hatt hos dere. Hvil i fred, kjære onkel 💕 savner deg allerede 💕